Hva er Regnbuebroen? Historien som dyrevenner holder fast ved
Hvor ideen om Regnbuebroen kommer fra, hvorfor den trøster så mange mennesker, og skånsomme måter å bruke den på når et kjæledyr dør.
Hvis du har mistet et kjæledyr, har noen sannsynligvis fortalt deg at det har «gått over Regnbuebroen». For mange mennesker er disse få ordene det første som får tapet til å føles litt lettere.
Historien, kort fortalt
Regnbuebroen kommer fra et kort prosadikt som begynte å bli delt blant kjæledyreiere på 1980- og 1990-tallet. Forfatteren er det fortsatt uenighet om. Ideen er enkel: når et kjæledyr dør, kommer det til en grønn, solfylt eng like på denne siden av en bro. Det er ungt og friskt igjen, det løper og leker med andre dyr, og det fryser aldri eller sulter. Det savner bare én ting: deg. En dag ser det opp, ser deg komme, og løper for å møte deg, og sammen går dere over broen.
Hvorfor det hjelper
Sorg over et kjæledyr kommer ofte med et bilde vi ikke klarer å slutte å se for oss: den siste dagen, veterinærens rom, den tomme sengen. Regnbuebroen gir sinnet et annet bilde, et der de er friske og venter. Den sier også noe mange trenger å høre: båndet tok ikke slutt.
Du trenger ikke tro på det bokstavelig for at det skal hjelpe. Mange bruker det rett og slett som en mild måte å snakke om døden på, spesielt med barn.
Skånsomme måter å bruke det på
- Si det høyt når du forteller det til familien: «Max gikk over Regnbuebroen i dag.»
- Skriv det på et kort, en hagestein eller en fotoramme.
- Minnes dagen de gikk bort ved å tenne et lys.
- Gå til en «bro» som er din egen: en park, en strand, et hvilket som helst sted dere gikk sammen.
En bro du kan besøke
I minnehallen Light a Paw finnes det en hagegang som fører til en liten Regnbuebro. Folk går med den lille figuren sin dit etter å ha tent et lys for kjæledyret sitt. Det er en stille måte å ta farvel på, og å komme tilbake og si hei.